I Havets troest naar solen daler stjerners vrimle paa himlens skue Svaevet mellem boelger blaa ploeier sjoeens tross og fare her fisker gav seg hedersnavn Norlands haarde kyster II I vindens susen, i stormens brag I soekk og soe, i snefok og tykje Orkaners hyl om sjunkne vrag paa ligbaat sliter livets foede Slektsledd draugen taerer soender her blaagap slukte livets groede III En aegtemage sorgtung gaar og taali baerer korsets smykke Lysets troest i moerketider Naar doedens kolde hand i dypet senker Legemet, – og vaaden grav er lukt Det stille suk som hjertet lenker IV Hvil da soedt paa havets bund, under salte vande Din gjernings loenn av hjertens grund En sjoekars kolde brudeseng til leie ned i vaate grav Nordlandsmannens foerste elsk den hvite moey paa dype hav